Antikvarisk rehabilitering av Stryken vanntårn

Vanntårnet ved Stryken stasjon er det eneste av sitt slag langs Gjøvikbanen og ett av få gjenværende vanntårn langs jernbaner i Norge. Tårnet som ligger i Lunner kommune er bygget på begynnelsen av 1900-tallet og tegnet av arkitekt Paul Due. Tårnet er vernet og oppført på listen over viktige jernbanebygninger i Norge, med stor historisk betydning for jernbanens infrastruktur.

Stryken Vanntårn trengte en omfattende rehabilitering grunnet flere års dårlig vedlikehold og naturlig slitasje på grunn av alder. Tårnet hadde også blitt utsatt for betydelige frostskader, noe som ytterligere forverret tilstanden. For å bevare den historiske strukturen og sikre langvarig holdbarhet, ble det besluttet å gjennomføre en antikvarisk rehabilitering.

Prosjektbeskrivelse

Rehabiliteringen inkluderte utskifting av all stein som var rammet av frostskader, og erstatning med nye steiner som matchet den opprinnelige strukturen. Hele tårnet ble grundig sandvasket for å fjerne gammel overflatebehandling, før en ny overflatebehandling ble påført for å beskytte strukturen mot fremtidig skade. Mellom steinene ble det brukt “pølsefuger”, en spesialteknikk som ble benyttet da tårnet opprinnelig ble bygget, for å sikre autentisitet og strukturens historiske verdi.

Etter utskiftingen av all skadet teglstein og påføring av nye fuger, ble vanntårnet hydrofobert. Denne behandlingen fungerer som en “Gore-Tex-effekt”, som gjør overflaten vannavvisende samtidig som den beskytter fasaden og forlenger tårnets levetid. Hydrofoberingen sikrer at vanntårnet tåler vær og vind, samtidig som det bevarer tårnets estetikk og funksjonalitet.

Vanntårnet etter rehabilitering

Moderne produkter med tradisjonelle teknikker har sikret dens bevaringsverdig og beskyttet den mot fremtidige skader.

Prosjektdetaljer